top of page

Sol, solarium og vitamin D

Sol og friluftsliv er en viktig del av livet. Solen bringer liv og varme til jorda. Humøret går opp og vi får overskudd.

Vitamin D

Med solens hjelp bygger vi opp vitamin D i kroppen. Ny forskning viser at vitamin D ikke bare er nødvendig for kalsiumopptak og benoppbygging men bidrar også til et sterkere immunforsvar.

 

Tilstrekkelig vitamin D har følgende god dokumentert virkning:

  • Mer muskelkraft

  • 30-77% lavere risiko for å få kreft i lymfe, prostata, bukspyttkjertel, tarm, bryst og andre organer.

  • Mindre risiko for benbrudd

  • Mindre fare for tuberkulose

  • Mindre risiko for å få MS og artritt

  • 80% lavere risiko for å få diabetes mellitus type I og 33% for type II

  • Redusert dødelighet for personer over 50 år

 

Studiene er stort sett gjort med basis i 20 mikrogram D-vitamin tilskudd daglig.

Utsatt for

D-vitamin mangel?

Store deler av verdens befolkning har for lite D-vitamin i kroppen.

Også i Norge er følgende grupper spesielt utsatt for D-vitamin mangel:

  • Eldre

  • Personer som ikke kommer seg ut i solen

  • Tenåringer - 80% har for lavt nivå

  • Overvektige - har behov for mer D-vitamin

  • Personer som verken tar tran eller vitamintilskudd

  • Ikke vestlige innvandrere, spesielt fra Pakistan og Somalia

Personer med lys hudtype trenger bare 5-20 minutter i moderat sol annen hver dag for å produsere tilstrekkelig D-vitamin. Mørkere hudtyper trenger mer soleksponering. Paradoksalt utsetter folk med lys hud seg oftere for mye sol mens folk med mørk hud får ofte for lite sol. Etter 3-4 uker er halvparten av D-vitamin som dannes i kroppen brukt opp.

Tips

D-vitamin må tas som tilskudd i perioder uten regelmessig soleksponering. Offisielle anbefalinger i Norge er 7,5 mikrogram per dag fra 2 år til 60 år, yngre eller eldre bør ta 10 mikrogram daglig. Betydelig overvektige trenger dobbelt så mye. 

Vi anbefaler iht. de nyeste studiene 20 mikrogram per dag. Enten i form av en teskje Møllers Tran som inneholder 10 mikrogram av naturlig D-vitamin av høy kvalitet, A-vitamin og viktige umettede fettsyrer + en tablett D-vitamin fra NycoPlus (fra apoteket) som også inneholder 10 mikrogram D-vitamin. Eller en tablett med 20 mikrogram D-vitamin (NycoPlus - apotek) hver dag. Personer med tarm- og nyresykdommer har behov for mer og bør veiledes av en klinisk ernæringsfysiolog.

Det er ikke anbefalt å ta mer enn 25 mikrogram for barn og 50 mikrogram for voksne daglig.

Sol

Sol og friluftsliv er en viktig del av livet. Samtidig ødelegger for mye sol de elastiske fibrene i huden og bryter ned kollagenet som fører til aldring av huden, solskader og rynker. Sol skadet hud blir etterhvert tynnere, tørrere og mer sensitiv. Solstråling øker tendensen til å få føflekker og er hovedårsaken til hudkreft.

Solstråling består for det meste av synlig lys, med inneholder også varmestråling (Infrarød, IR) og ultrafiolett stråling (UV) som er stråler med høyere energi og deles inn i UVA, UVB og UVC stråling. 

UV stråling

UVC er den strålingen med høyest energi og når ikke jordas overflate pga. ozonlaget som filtrerer den ut. 

UVB stråling har kort bølgelengde og høy energi som gir solbrenthet, øker melaninproduksjon (mørk hudfargestoff), produserer D-vitamin i huden og gir en lengre varende brunfarging av huden. Pga. høyere energi skader den genmaterialet (DNA) i hudcellene og er hovedårsaken til hudkreft. Produksjonen av melanin kommer som følge av skade på DNA - således ingen brunfarge uten økt risiko for hudkreft.

Nyere forskning viser at også UVA er verre enn tidligere antatt. UVA stråling har lengre bølgelengde og lavere energi. Den når dypere ned i huden og bidrar til aldring og rynker i huden. UVA bryter ned vitamin D i huden og fremmer veksten av kreftceller. UVA, i motsetning til UVB, trenger også gjennom vindusglass. 

Oppsummert: Både UVB og UVA stråler bidrar til utvikling av hudkreft. UVB produserer kreftceller og UVA fremmer veksten. Det er den totale mengden UVB og UVA sammen med antall solforbrenninger (spesielt i ung alder) som gir økt risiko for hudkreft. Derfor er det viktig å bruke solkrem med tilstrekkelig UV-filter. Generelle anbefalinger i Norge er å bruke minimum SPF 30 og man bør smøre på et nytt lag annen hver time når man er i sola.

 

Tips: Det er viktigere å finne en solkrem man liker (som kan være SPF 30) enn å kjøpe en med SPF 50 som man ikke bruker.

thumbnail_shutterstock_249809695.jpg

IR stråling

Solen varmer oss gjennom IR-stråling (infrarød stråling). Den har mye mindre energi enn UV-strålingen, men bidrar til aldring av hud. Fysiske filtre i solkremen beskytter mot både IR og UV-strålingen. Titandioksid er veldig effektiv. Den har en liten svakhet i UVA, men fungerer veldig bra i kombinasjon med sinkoksid. Begge to er pigmenter som ikke tas opp av huden og ikke lager frie radikaler som mange organiske filter. 

Det er viktig å unngå gjentatte solforbrenninger som gir betydelig økt risiko for hudkreft. Vi anbefaler solfaktor 30 og oppover. En av våre favoritter er Lavera Sun med SPF 30. Lavera bruker pigmenter som ligger utenpå huden og inneholder ikke nanopartikler, som de fleste andre solkrem-merker. Nanopartikler kan gå gjennom huden og spre seg rundt i kroppen. Vi vet ikke ennå om det er skadelig, men ut ifra en generell forståelse for kjemi kan man forvente at det danner seg radikaler i huden som kan fremme vekst av kreftceller og bidra til aldring av huden.

Lavera solkremer kan kjøpes i Sunkost-butikkene. I Drammen finnes en Sunkost-butikk på Torget Vest.

Solarium

Solarium lys skal i utgangspunkt være tilstrekkelig filtrert for UV-stråling.  

Regelverket begrenser strålingen til mindre enn 1,5 ganger UVB stråling og ikke mer enn 5 ganger UVA stråling som en vanlig sommer-solskinnsdag i Oslo.

UVA øker risiko for hudkreft. Ved solariumbruk får man store doser av UVA og mindre av UVB.

Tilsyn har avslørt at bare halvparten av alle solarier oppfyller kravene fra statens strålevern. Personer som bruker solarium før de er 35 år øker risikoen for hudkreft med 75%. Regelmessig solariumsbruk vil i tillegg føre til tidligere aldring av huden. 

Har man mistanke om hudkreft er det viktig å behandle den tidlig. Da er den lett å fjerne og man unngår spredning. Ved tidlig fjerning blir man helt frisk og fri for hudkreft. Regelmessig helkropps sjekk med dermatoskop av en lege reduserer sjansen for å oppdage hudkreft for sent.

Ta kontakt ved mistanke om hudkreft

 Innhold på denne siden er en oppsummering av aktuell medisinsk forskning og artikler.

bottom of page